mandag 24. november 2014

Shakespeare og den engelske renessansen

Shakespears tid på nrk.skole:

Hovedpersonen I “Hamlet”  av William Shakespeare er Hamlet. I "Hamlet" er det en rekke med konflikter, men hovedkonflikten er at Hamlet føler at ansvaret for  å hevne drepe farens morderer, ,onkelen hans Claudius, ligger på skuldrene sine. Problemet er at Claudius nå er konge og er dermed ganske godt beskyttet i tillegg til at han er usikker på om han kan stole på farens spøkelse.


Sonnet 18
Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm’d;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature’s changing course untrimm’d;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander’st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this and this gives life to thee.

Sonette 18 er et kjærlighetsdikt hvor en sammenligner kjæresten sin med en sommer dag.
Sammenlignet med Sonetten til Laura er skrevet av Francesco Petrarca, handler de begge om kjærlighet, men i “Sonette 18” sammenligner forfatteren sin kjæres kjønnet med sommerværet mens i Sonnet til Laura forteller Francesco om hvordan kjærligheten har påvirket han.
Begge diktene har enderim. Nevnt i tidligere innlegg følger Petrarcas sonetter rimstillingen ABBA ABBA CDC DCD, hvor kun de to første avsnittene har lik stilling, mens i “Sonett 18” er rimstillingen lik i de tre første avsnittene; ABAB ABAB ABAB AA.|


Oversettelse av “Sonnet 18”
Skal jeg sammenligne deg med en sommers dag?
Du er kjærligere og mildere
Harde vinder kan ryste de høyt elskede spirer i mai
Og sommerens tid er lånt oss altfor kort.
Av og til skinner himmelens øye for varmt
Og ofte er dens gylne glans dempet ned
Og alt skjønt fra skjønt vil i blant gå bort.
Tilfeldig, eller ved naturens skiftende, utrimmede kurs
Men din evige sommer skal ikke svinne
Eller miste herredømmet over det skjønne du eier
Heller ikke skal døden få skryte av at du vandrer i hans skyggge.
Når du i evige linjer skal vokse.
Så lenge som menn kan puste og øyne kan se
Så lenge lever dette og dette gir liv til deg.





torsdag 20. november 2014

SONNETT TIL LAURA av Francesco Petrarca


 Viktigere endringer som finner sted i overgangen fra middelalderen og til renessansen.

·        Giovanni Boccaccio (1313-13-75) ga ut en "Dekameronen" (1348-1353). Verket handler om en gruppe på 10 mennesker som flykter til et borg under Svartedauden.

·        For å få tiden til å passere, forteller de 10 menneskene 10 historier hver dag i 10 dager.

·        Renessanse betyr "å bli født på ny" som har opphav fra Italia i 1350.

·        Det er vanlig å si at renessansen begynte i Italia i 1350 med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca (1307-1374). Canzone tyder “song”. Samlingen til Petrarca innehold 366 kjærlighetsdikt, for det meste sonatter. Alle er til en kvinne som heter Laura.

·        Fra 1400-tallet spredde renessansen seg over til Vest-Europa, og til flere kunstarter.

·        Humanismen hadde sentrum lenger nord i Europa enn renessansen. Den fremste humanisten på 1500-tallet var Eramus fra Rotterdam (1466-1536).

·        Det er skrevet tekster på norsk, bevart fra svartedauden (1349-1600).

·        Folk kunne ikke lese og skrive, men de fleste fikk kunnskap til litteratur kunnskap gjennom religiøse sammenhenger og muntlige tradisjon.




SONNET TIL LAURA (Dikt)
Francesco Petrarca (1304-1374)
Egna signar årsens bel, eg signar året
Og månad, dag og time då det hende
og stad stelle der mine lagnad vende
Og eg vart bunden av to auga klåre

Ver signa, søte tvil eg tidt har bore
Frå kjærleiks lekkjer lagde meg bende
Ver signa, piler gjennom hjårtet sende
Og bogen hans som skaut og skjølve såret!

Ved signa, signa, ord som har så vide
Om kjære nammet ditt for verda klunge
Ver signa, lengt og sukk og tårer stride,  
                                                  
kvar kjærleiks song om vakna på mi tunge
kvart kjærleiks kvad som føddest or mi kvide:

for deg åleine har mitt hjarte sunge


Sonetten til Laura er skrevet av Francesco Petrarca (1304-1374).
Francesco Petrarca ble født 20. juli 1304 i Arezzo i Italia. 
Han blir sett på som en av Italias fremste klassiske diktere og renessansehumanister.
Sonett til Laura er det første diktet i en rekke kjærlighetsdikt, som Petrarca skrev til Laura.
I diktet beskriver han hvor besatt han ble av Laura ved første blikk, og hvor mye sorg kjærligheten hadde førte han.
Petrarca holder seg til den italienske sonettens bundne form, 14 verselinjer og fire strofer, hvor de to første strofene er kvartetter og de siste tersetter.
Rimstillingen i sonetten er abba abba cdc dcd, denne rimstillingen finner vi igjen i de fleste av Petrarcas sonetter. 

Det som gjør at dette verke regnes som starten av renessansen er at dette diktet var en av de første hvor menneskets følelser var i sentrum.