Barokken

Barokken er et navn på en stilart og en epoke i kunst som varte fra 1600- til 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene som: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst

Barokken begynte ved ca.1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med hjelp av den katolske kirke.

Skille i musikk  Renessanse

Barokk

1. En praksis, en stilart	To praksiser (gammel og ny), tre stiler (kirkemusikk, kammermusikk og teatermusikk)
2. Diatonisk melodikk med liten ambitus	Diatonisk og kromatisk melodi med stor ambitus (toneomfang).
3. Intervallisk harmonikk og dissonansbehandling ( bestemt av stemmeføring, horisontalt, ikke vertikal tnekning).	Akkordisk harmonikk og dissonansbehandling (mer vertikalt oppbygd).
4. Akkordprogresjonene styres av modalitet.	Akkordprogresjonene styres av tonaliteten
5. Jevnt flyt i rytme regulert av tactus (ikke taktstreker).	Ytterliggående rytmisk differensiering. Starter med et fritt resitativ (talesang), men senere en mer mekanisk puls.
6. Ikke skille mellom musikk laget for stemme og for instrument.	Skille mellom vokal og instrumental sats, men etterhvert en påvirkning mellom dem (Bach benytter f.eks. bevisst intrumentale trekk i vokale verker som en effekt.)

Montaigne og essayet: "Om lukter"

Michel Eyquem de Montaigne, født 8. februar 1533 og døde 13. september 1592, var en fransk adelsmann, jurist, filosof og forfatter. Han regnes som en av de som innflyttet den franske renessansen aller mest, og er kjent for å skape sjangeren essay. Han var den som først gang brukte betegnelsen essay (direkte oversatt fra franske essaier som «forsøk, skisse, eksperiment, øvelse»)på sine litterære tekster. 

Nå skal vi ta for oss om lukter og se hva som det til et verk fra renessansen.

Om Lukter ble skrevet av juristen Michel de Montaigne (1533-1492) som oppfant sjangeren essay.Sjangeren fikk sitt navn fra boken Les Essais, en bok som ble utgitt av den franske forfatteren Michel de Montaigne i 1580. Essay var en av sjangrene som kom med renessansen. Ordet essay kommer opprinnelig fra det franske ordet ”essai” og betyr ”forsøk”. 

Essayet handler om forfatterens,Montaigne,oppfatninger av lukter.

Forfatteren forteller om hva han assosierer med lukter, sitt syn på lukter, og i tillegg trekker han inn andres meninger om lukter.

Han selv forteller om hvilke lukter han liker best, og de han ikke liker.

Montaigne hevder at god lukt og parfyme brukes for å dekke til vonde lukt, og det å lukte godt betyr å lukte vondt.

Han synes også at god lukt får ham i godt humør, og at krydder og urter gir mat de deiligste luktene.

Montaigne oppfant essay sjangeren iløpet av renessansen og har ulike sjangertrekk som viser at teksten er et verk fra renessansen.

Et essaytrekk er at forfatteren stiller et spørsmål som er om lukter og prøver å svare på det.

Essayet er et personlig essay siden Michel deler sine egne erfaringer med lukt.

Et annet trekk i essay at forfatteren deler sine egne meninger og tanker om temaet, som blir gjort i denne teksten. Det blir også krydret med historier for å gjøre teksten mer interessant, samtidig som det er en rød tråd her. Det er typiske essaytrekk.

I tillegg til de virkemidlene nevnt ovenfor som er typisk for et essay, har Montaigne brukt sitater for å utdype meningen i teksten.

·      "Kvinnen lukter godt når ikke lukten kjennes".

(Plautus, Mostellaria (Spøkelse)

"Du ler av oss, Coracinus, som intet lukter;

Jeg vil heller ingenting lukte enn å lukte godt"

(Martial, Epigrammer, 6.55 4 - 5)

“Postumus’ flotte odør er ikke evig til fryd

(martial, epigrammar 2,12,4)

For jeg har skarpere teft til å lukte en nesepolypp eller “bukk” under hårede armer enn en støver hvor svinet har gjemt seg

(Horats, Epoder, 12,4,6.)

Sitatene sine funksjoner er å fremheve meningen i avsnittene over.

Montaigne utnytter mange eksempler for å fremheve meningen i teksten. Eksempler han utnytter er kroppslukt(Alexander den store og Plutark ble nevn), røkelser, mat, pesten og dame lukt.

Forfatteren sier selv at han liker å være omgitt av vellukt. Han sier at "når det gjelder vellukt på en krukke, kan man med god grunn mistenke brukerne av den for å ville dekke over en medfødt skavank i så henseende". 

Shakespeare og den engelske renessansen

Shakespears tid på nrk.skole:

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/783496

Konflikten i Hamlet

Hovedpersonen I “Hamlet”  av William Shakespeare er Hamlet. I "Hamlet" er det en rekke med konflikter, men hovedkonflikten er at Hamlet føler at ansvaret for  å hevne drepe farens morderer, ,onkelen hans Claudius, ligger på skuldrene sine. Problemet er at Claudius nå er konge og er dermed ganske godt beskyttet i tillegg til at han er usikker på om han kan stole på farens spøkelse.

Sonnet 18

Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm’d;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature’s changing course untrimm’d;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander’st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this and this gives life to thee.

Sonette 18 er et kjærlighetsdikt hvor en sammenligner kjæresten sin med en sommer dag.

Sammenlignet med Sonetten til Laura er skrevet av Francesco Petrarca, handler de begge om kjærlighet, men i “Sonette 18” sammenligner forfatteren sin kjæres kjønnet med sommerværet mens i Sonnet til Laura forteller Francesco om hvordan kjærligheten har påvirket han.

Begge diktene har enderim. Nevnt i tidligere innlegg følger Petrarcas sonetter rimstillingen ABBA ABBA CDC DCD, hvor kun de to første avsnittene har lik stilling, mens i “Sonett 18” er rimstillingen lik i de tre første avsnittene; ABAB ABAB ABAB AA.|

Oversettelse av “Sonnet 18”

Skal jeg sammenligne deg med en sommers dag?
Du er kjærligere og mildere
Harde vinder kan ryste de høyt elskede spirer i mai
Og sommerens tid er lånt oss altfor kort.
Av og til skinner himmelens øye for varmt
Og ofte er dens gylne glans dempet ned
Og alt skjønt fra skjønt vil i blant gå bort.
Tilfeldig, eller ved naturens skiftende, utrimmede kurs
Men din evige sommer skal ikke svinne
Eller miste herredømmet over det skjønne du eier
Heller ikke skal døden få skryte av at du vandrer i hans skyggge.
Når du i evige linjer skal vokse.
Så lenge som menn kan puste og øyne kan se
Så lenge lever dette og dette gir liv til deg.

https://www.youtube.com/watch?v=BuCGsMFnAhY

SONNETT TIL LAURA av Francesco Petrarca

 Viktigere endringer som finner sted i overgangen fra middelalderen og til renessansen.

·        Giovanni Boccaccio (1313-13-75) ga ut en "Dekameronen" (1348-1353). Verket handler om en gruppe på 10 mennesker som flykter til et borg under Svartedauden.

·        For å få tiden til å passere, forteller de 10 menneskene 10 historier hver dag i 10 dager.

·        Renessanse betyr "å bli født på ny" som har opphav fra Italia i 1350.

·        Det er vanlig å si at renessansen begynte i Italia i 1350 med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca (1307-1374). Canzone tyder “song”. Samlingen til Petrarca innehold 366 kjærlighetsdikt, for det meste sonatter. Alle er til en kvinne som heter Laura.

·        Fra 1400-tallet spredde renessansen seg over til Vest-Europa, og til flere kunstarter.

·        Humanismen hadde sentrum lenger nord i Europa enn renessansen. Den fremste humanisten på 1500-tallet var Eramus fra Rotterdam (1466-1536).

·        Det er skrevet tekster på norsk, bevart fra svartedauden (1349-1600).

·        Folk kunne ikke lese og skrive, men de fleste fikk kunnskap til litteratur kunnskap gjennom religiøse sammenhenger og muntlige tradisjon.

SONNET TIL LAURA (Dikt)

Francesco Petrarca (1304-1374)

Egna signar årsens bel, eg signar året

Og månad, dag og time då det hende

og stad stelle der mine lagnad vende

Og eg vart bunden av to auga klåre

Ver signa, søte tvil eg tidt har bore

Frå kjærleiks lekkjer lagde meg bende

Ver signa, piler gjennom hjårtet sende

Og bogen hans som skaut og skjølve såret!

Ved signa, signa, ord som har så vide

Om kjære nammet ditt for verda klunge

Ver signa, lengt og sukk og tårer stride,  

                                                  

kvar kjærleiks song om vakna på mi tunge

kvart kjærleiks kvad som føddest or mi kvide:

for deg åleine har mitt hjarte sunge

Sonetten til Laura er skrevet av Francesco Petrarca (1304-1374).

Francesco Petrarca ble født 20. juli 1304 i Arezzo i Italia. 

Han blir sett på som en av Italias fremste klassiske diktere og renessansehumanister.

Sonett til Laura er det første diktet i en rekke kjærlighetsdikt, som Petrarca skrev til Laura.

I diktet beskriver han hvor besatt han ble av Laura ved første blikk, og hvor mye sorg kjærligheten hadde førte han.

Petrarca holder seg til den italienske sonettens bundne form, 14 verselinjer og fire strofer, hvor de to første strofene er kvartetter og de siste tersetter.

Rimstillingen i sonetten er abba abba cdc dcd, denne rimstillingen finner vi igjen i de fleste av Petrarcas sonetter. 

Det som gjør at dette verke regnes som starten av renessansen er at dette diktet var en av de første hvor menneskets følelser var i sentrum.