Montaigne og essayet: "Om lukter"

Michel Eyquem de Montaigne, født 8. februar 1533 og døde 13. september 1592, var en fransk adelsmann, jurist, filosof og forfatter. Han regnes som en av de som innflyttet den franske renessansen aller mest, og er kjent for å skape sjangeren essay. Han var den som først gang brukte betegnelsen essay (direkte oversatt fra franske essaier som «forsøk, skisse, eksperiment, øvelse»)på sine litterære tekster. 

Nå skal vi ta for oss om lukter og se hva som det til et verk fra renessansen.

Om Lukter ble skrevet av juristen Michel de Montaigne (1533-1492) som oppfant sjangeren essay.Sjangeren fikk sitt navn fra boken Les Essais, en bok som ble utgitt av den franske forfatteren Michel de Montaigne i 1580. Essay var en av sjangrene som kom med renessansen. Ordet essay kommer opprinnelig fra det franske ordet ”essai” og betyr ”forsøk”. 

Essayet handler om forfatterens,Montaigne,oppfatninger av lukter.

Forfatteren forteller om hva han assosierer med lukter, sitt syn på lukter, og i tillegg trekker han inn andres meninger om lukter.

Han selv forteller om hvilke lukter han liker best, og de han ikke liker.

Montaigne hevder at god lukt og parfyme brukes for å dekke til vonde lukt, og det å lukte godt betyr å lukte vondt.

Han synes også at god lukt får ham i godt humør, og at krydder og urter gir mat de deiligste luktene.

Montaigne oppfant essay sjangeren iløpet av renessansen og har ulike sjangertrekk som viser at teksten er et verk fra renessansen.

Et essaytrekk er at forfatteren stiller et spørsmål som er om lukter og prøver å svare på det.

Essayet er et personlig essay siden Michel deler sine egne erfaringer med lukt.

Et annet trekk i essay at forfatteren deler sine egne meninger og tanker om temaet, som blir gjort i denne teksten. Det blir også krydret med historier for å gjøre teksten mer interessant, samtidig som det er en rød tråd her. Det er typiske essaytrekk.

I tillegg til de virkemidlene nevnt ovenfor som er typisk for et essay, har Montaigne brukt sitater for å utdype meningen i teksten.

·      "Kvinnen lukter godt når ikke lukten kjennes".

(Plautus, Mostellaria (Spøkelse)

"Du ler av oss, Coracinus, som intet lukter;

Jeg vil heller ingenting lukte enn å lukte godt"

(Martial, Epigrammer, 6.55 4 - 5)

“Postumus’ flotte odør er ikke evig til fryd

(martial, epigrammar 2,12,4)

For jeg har skarpere teft til å lukte en nesepolypp eller “bukk” under hårede armer enn en støver hvor svinet har gjemt seg

(Horats, Epoder, 12,4,6.)

Sitatene sine funksjoner er å fremheve meningen i avsnittene over.

Montaigne utnytter mange eksempler for å fremheve meningen i teksten. Eksempler han utnytter er kroppslukt(Alexander den store og Plutark ble nevn), røkelser, mat, pesten og dame lukt.

Forfatteren sier selv at han liker å være omgitt av vellukt. Han sier at "når det gjelder vellukt på en krukke, kan man med god grunn mistenke brukerne av den for å ville dekke over en medfødt skavank i så henseende".